Norsk AWaRe

AWaRe-klassifiseringen av antibiotika ble utviklet av WHO i 2017 som et verktøy for å understøtte antibiotikastyring på lokalt, nasjonalt og globalt nivå. Klassifiseringen deler antibiotika inn i tre grupper; Access, Watch og Reserve, på norsk oversatt til Bruk, Spar og Reserve.  

Inndelingen tar hensyn til hvordan ulike antibiotika påvirker utviklingen av resistens. Listen oppdateres hvert andre år. AWaRe-klassifiseringen brukes til å overvåke antibiotikabruk, sette mål og følge opp effekten av tiltak som skal optimalisere antibiotikabruken og redusere antibiotikaresistens. 

Bruk: Midler med mindre resistensdrivende potensiale. Første- eller andrevalg for vanlige infeksjonstilstander. 

Spar: Midler med større resistensdrivende potensiale, som bør være fokus i antibiotikastyringsprogrammer. Første- eller andrevalg for et begrenset antall infeksjonstilstander.  

Reserve: Midler som bør reserveres til behandling av infeksjoner med multiresistente mikrober.

Illustrasjon: Tidsskrift for Den norske legeforening

Resistenssituasjonen og antibiotikaforbruksmønsteret i Norge skiller seg betydelig fra forholdene i mange andre land. WHOs kategorisering av antibiotika er derfor ikke direkte overførbar til norske forhold.  

Det er tidligere utviklet flere norske inndelinger av antibiotika i «foretrukne» og «bredspektrede/resistensdrivende» midler. Flere fagmiljøer, blant annet AFA (Arbeidsgruppen for antibiotikaspørsmål og metoder for resistensbestemmelse), har tatt til orde for at disse inndelingene er lite nyanserte (Bruk-Spar-Reserve, Tidsskrift for Den norske legeforening).  

Enkelte land, som Storbritannia, har laget egne nasjonale tilpasninger av AWaRe-kategoriseringen basert på lokal antibiotikabruk og resistensforhold, og argumenterer for at andre burde gjøre det samme.   

Kategoriseringen er utarbeidet av Nasjonalt senter for antibiotikabruk i sykehus (NSAS). NSAS har tatt utgangspunkt i Verdens helseorganisasjon (WHO) sin inndeling. Endringer har vært diskutert med NSAS sin tverrfaglige referansegruppe, Arbeidsgruppen for antibiotikaspørsmål og metoder for resistensbestemmelse (AFA), Folkehelseinstituttet (FHI) og Antibiotikasenteret for primærmedisin (ASP).  

Listen inkluderer bare antibiotika til systemisk bruk, som har vært i klinisk bruk i norske sykehus i perioden 2021-2025 (datakilde: Antibiotikakuben, Sykehusapotekenes Legemiddelstatistikk). I listen inngår også substanser som ikke har markedsføringstillatelse i Norge, men som har vært brukt. Topikale midler er utelatt. Avvik fra WHOs kategorisering er spesielt begrunnet for det enkelte middel (se neste avsnitt). NSAS vil gjøre en årlig gjennomgang av listen.   

Her finner du Excel-skjema med oversikt over norsk AWaRe-kategorisering. Ved å bla mellom fanene kan du se hvilke antibiotika som tilhører de ulike kategoriseringene. For hvert virkestoff er ATC-kode angitt, samt hvorvidt legemidlet har markedsføringstillatelse i Norge (per mars 2026). 

Norsk AWaRe - versjon 1, 2026.xlsx

Her finner du plakater som fritt kan brukes i norske sykehus:

AWaRe NSAS 2026.pptx

AWaRe NSAS 2026 Kategorisering.pptx

AWaRe NSAS 2026 Loddrett.pptx