
Hjemmebehandling med intravenøs antibiotika
Hjemmebehandling med intravenøs antibiotika omtales ofte med den engelske forkortelsen OPAT (outpatient parenteral antimicrobial therapy).
NSAS har tatt initiativ til å opprette tverrfaglige nasjonale nettverk for informasjons- og erfaringsutveksling rundt intravenøs hjemmebehandling med antibiotika. Vi vil på denne nettsiden samle relevant materiell; siden oppdateres.
Ved intravenøs hjemmebehandling med antibiotika brukes vanligvis et Midline- eller PICC-linekateter (Peripherally Inserted Central Catheter).
Et langt perifert venekateter som legges inn via en vene på overarmen. Kateterspissen ender i en stor perifer vene, og når ikke fram til de sentrale venene i brystkassen. Midline-kateter er egnet for infusjoner som kan administreres perifert, og brukes ofte ved behandlingsforløp på opptil flere uker.
Brukstid
Avhenger av katetertype og produsent, ofte opptil 4-6 uker.
Bruksområde
Infusjoner som er egnet til perifer administrasjon.
Fordeler
Flere studier rapporterer lavere risiko for kateterrelaterte blodbaneinfeksjoner enn sentrale venekatetre.
Innlegging er ofte enklere, og krever ikke nødvendigvis involvering av anestesipersonell.
Kan være et godt alternativ ved kortere behandlingsforløp.
Ulemper
Flere studier har vist økt forekomst av overfladisk venøs trombose sammenlignet med PICC-line.
Uegnet for hyperosmolare eller vevsirriterende infusjoner.
Et perifert innlagt sentralt venekateter som legges inn via en vene på overarmen. Kateterspissen føres fram til de sentrale venene i brystkassen, og ligger vanligvis i vena cava superior. Fordi kateterspissen ligger i et kar med høy blodstrøm, er PICC-line bedre egnet for hyperosmolare, vevsirriterende løsninger.
Brukstid
Avhenger av katetertype og produsent, ofte opptil 6 måneder.
Bruksområde
Kan også brukes til hyperosmolare eller vevsirriterende infusjoner.
Fordeler
Egnet ved langvarig intravenøs behandling.
Kan brukes til legemidler som krever sentral venøs tilgang.
Ulemper
Innlegging av kateter er mer ressurskrevende.
Flere studier har vist høyere forekomst av kateterrelaterte blodbaneinfeksjoner enn ved midline-kateter.
Ved intravenøs hjemmebehandling med antibiotika brukes vanligvis enten en elastomerisk pumpe eller en elektronisk CADD-pumpe (Continuous Ambulatory Delivery Device).
En elastomerisk pumpe er en bærbar, ikke-elektronisk infusjonspumpe.
- Tilberedes og fylles vanligvis ved et sykehusapotek.
- Engangsutstyr, byttes ut etter hver infusjon.
- Krever ikke batterier, strøm eller lading.
- Består av en elastisk legemiddelballong som skaper et overtrykk og driver infusjonen.
- Infusjonen starter automatisk når den kobles til pasientens venekateter.
- Gir kontinuerlig infusjon til reservoaret er tomt eller pumpen kobles fra.
- Infusjonshastigheten er forhåndsinnstilt og kan ikke endres under bruk.
- Infusjonshastigheten bestemmes av trykket i legemiddelballongen og en strømnings-/hastighetsregulator.
- Temperatur kan påvirke infusjonshastigheten.
- Høydeforskjeller mellom pumpen og kateterinnstikksstedet kan påvirke infusjonshastigheten.
- Har ikke alarmfunksjon, og varsler ikke ved okklusjon eller avbrutt infusjon.
En CADD-pumpe er en bærbar elektronisk infusjonspumpe som drives av batteri.
- Kan brukes med infusjonsposer eller legemiddelkasetter.
- Legemidlet kan tilvirkes ved sykehusapotek eller av helsepersonell i klinisk virksomhet.
- Selve pumpen er kostbar i innkjøp, men kan gjenbrukes.
- Kan programmeres til kontinuerlig infusjon, eller intermitterende dosering.
- Ved intermitterende infusjon brukes ofte en lav kontinuerlig infusjon mellom dosene (KPO, Keep Vein Open) for å holde kateteret åpent.
- Har innebygde alarmer som kan varsle om okklusjon, tomt reservoar, lavt batterinivå eller andre driftsfeil.
Prosedyrer fra Oslo Universitetssykehus:
- eHåndbok OUS - CADD-SOLIS infusjonspumpe; Prosedyre for bruk av CADD-SOLIS infusjonspumpe. Inneholder lenker til instruksjonsvideoer og pasientinformasjon.
- eHåndbok OUS - elastomerisk pumpe (Baxter-pumpe®); Prosedyre for bruk av elastomerisk pumpe. Inneholder lenke til pasientinformasjon.
Prosedyrer fra Ålesund sjukehus:
- Britiske retningslinjer: Updated good practice recommendations for outpatient parenteral antimicrobial therapy (OPAT) in adults and children in the UK - 2026
- Amerikanske retningslinjer: Clinical Practice Guideline for the Management of Outpatient Parenteral Antimicrobial Therapy - 2018
- Tyske retningslinjer: Practice guidelines for outpatient parenteral antimicrobial therapy (OPAT) in Germany - 2025
- Reidy et al. Outpatient parenteral antimicrobial therapy (OPAT) across the world: a comparative analysis—what lessons can we learn? JAC-Antimicrobial Resistance 2024.
- Skogen et al. Outpatient parenteral antimicrobial therapy (OPAT) using a continuous ambulatory delivery device (CADD) allowing treatment with multiple daily doses: a brief report of a Norwegian experience. JAC-Antimicrobial Resistance 2024.
- Naicker et al. A review of antimicrobial stability testing guidance for OPAT programmes: is it time for global harmonization of testing frameworks? JAC-Antimicrobial Resistance 2024.
- Helleren et al. Cost savings of outpatient parenteral antimicrobial therapy using a digital infusion pump. JAC-Antimicrobial Resistance 2026.