Antibiotikarapporter basert på elektroniske kurvedata

Innkjøpsdata viser hvilke antibiotika som er kjøpt inn til en enhet, men ikke nødvendigvis faktisk bruk. Data fra elektronisk kurve gir derimot informasjon om reelt forbruk. Kurvedata er knyttet til pasienter, og kan kobles med administrative data og andre kliniske parametere, som diagnose.     

Det vanligste måleenheten er antall definerte døgndoser (DDD) per 100 liggedøgn. DDD er en internasjonal måleenhet for legemiddelbruk som er uavhengig av styrker og pakningsstørrelser. For å hensynta endringer i aktivitet i sykehusene, korrigeres antibiotikaforbruket for antall liggedøgn (liggedager).

En annen måte å måle antibiotikabruk på er antall behandlingsdager (DOT, «Days Of Therapy») per pasientdøgn. DOT angir antall dager en pasient mottar et bestemt antibiotikum, uavhengig av dose, justert for totalt antall pasientdøgn i en definert periode.

Hvilke filtre som kan brukes, avhenger av datagrunnlaget.

Aktuelle filtre kan være:

• organisatorisk enhet (for eksempel avdeling eller seksjon)
• tidsperiode (år, måned)
• antibiotikum (ATC-kode)
• diagnose

Dersom diagnose ikke registreres ved ordinasjon, kan ICD-10-koder fra oppholdet benyttes. Kvaliteten på kodepraksis vil imidlertid påvirke gyldigheten av denne fremstillingen av diagnose.

Andre aktuelle variabler kan være nyrefunksjon, antibiotika allergi, mikrobiologiske prøvesvar, NEWS-skår og andre kliniske parametere.

I Norge er det særlig relevant å presentere data for de fem utvalgte gruppene av bredspektrede antibiotika («Fem i fokus»), i tråd med nasjonale mål om redusert bruk.

Det er også aktuelt å bruke norsk AWaRe-klassifisering, for å få vise fordelingen mellom mer økologisk gunstige antibiotika og antibiotika som er mer resistensdrivende.

Ved utarbeidelse av rapportene må flere metodiske valg avklares, blant annet:

• om man skal inkludere ordinerte eller administrerte antibiotika
• hvilken målemetode som skal benyttes (DDD, DOT eller andre metoder)
• hvordan opphold og behandlingsforløp defineres

Valgene vil avhenge av både datagrunnlag og klinisk kontekst  

Data presenteres på gruppenivå, slik at enkeltpasienter ikke kan identifiseres. Ved små pasientgrupper kan det likevel være risiko for indirekte identifisering. For å redusere denne risikoen bør det fastsettes en nedre grense for hvor få pasienter det rapporteres data for.

Flere norske sykehus har utviklet antibiotikarapporter basert på data fra elektronisk kurver. Her er tre eksempler presentert på NSAS´fagdager i mai 2026:

• Metavision AHUS v/Heidi Espvik og Kaja Skjelsbæk-Rattan, Akershus Universitetssykehus
•  Metavision Sørlandet sykehus v/Runar Hamre, Sørlandet Sykehus
•  Meona Helse Bergen v/Brita Skodvin, Haukeland Universitetssykehus