Audit/feedback

I en planleggingsfase er det klokt å ta stilling til følgende spørsmål

1. Hvilket område skal en gjennomføre audit på?
2. Hva skal det revideres mot – hva er standarden/beste praksis på området?
3. I hvilken enhet skal auditen gjennomføres?
4. Hvilke data skal samles inn og fra hvilke kilder?
5. Hvor skal data registreres?
6. Hvordan skal data sammenfattes?
7. Hvordan skal tilbakemeldingen gis?
8. Hvordan skal funnene følges opp etter tilbakemelding er gitt?
9. Hvordan skal funnene følges opp etter tilbakemelding er gitt?

Det er mange områder man kan gjøre audit på og her er noen eksempler:

• Dokumentasjon av indikasjon for antibiotikabehandling
• Indikasjoner for valg av cefotaxime eller annet middel
• Valg av antibiotika ved samfunnservervet pneumoni eller annen tilstand
• Lengde av antibiotikabehandling ved forskjellige infeksjonstilstander
• Bruk av antibiotikaprofylakse ved kirurgi (valg av antibiotikum, dose, tidspunkt for administrasjon i relasjon til kirurgi og antall doser gitt totalt)

En audit er ikke et forskningsprosjekt, men et forbedringsarbeide som skal være gjennomførbart. Ideelt sett er datainnsamlingen automatisert, men ofte blir den utført manuelt. Datainnsamling fra journal/kurve er arbeidskrevende og mengden data bør derfor begrenses til det aller mest nødvendige, dvs. man må skille mellom «need to know» og «nice to know». Data skal heller ikke innsamles for vitenskapelig hypotesetesting, men skal gi et temperaturmål på hvordan praksis er, slik at den kan optimaliseres.

Når data er samlet inn og vurdert mot standarden, gis feedback/tilbakemelding til enheten. Formålet med tilbakemeldingen er at enheten selv får en oversikt over- og en anledning til å vurdere og diskutere egen praksis. Vurder hvem som bør være til stede på tilbakemeldingen. Tenk tverrfaglig og raust – avhengig av område for auditen. Tilbakemeldingen bør innledes med en gjennomgang av standarden man har som bakgrunn for auditen. Resultatene bør legges frem i en nøytral tone og helst av en lokal ressurs på avdelingen. Man bør unngå å fremstå som «politi», men heller oppfordre til konstruktiv diskusjon rundt praksis og forbedringsmuligheter. Avslutningsvis må det legges en plan for hvordan funnene skal følges opp. En mulighet er at en liten gruppe utarbeider en tiltaksplan og at auditen siden gjentas for å vurdere om praksis er utbedret etter at tiltak er iverksatt.

• Audit utført på et avgrenset område med en tydelig definert praksis som oppleves som viktig for fagpersonellet
• Standard det evalueres mot er anerkjent og udiskutabel
• Tilbakemeldingen gis både skriftlig og muntlig
• Tilbakemeldingen gis av en respektert kollega heller enn en ekstern person
• Tilbakemeldingen gis med et spisset budskap som tydeliggjør områder som er mulig å utbedre