"I" betyr ikke usikker effekt, men at middelet virker like godt som ved "S" - forutsatt at det gis i riktig (høy) dose. Hvilken dosering som regnes som høy dose for hvert antibiotikum er angitt i doseringstabellene i lenkelisten under.
Dosering må alltid tilpasses den enkelte pasient og infeksjonstype.
For å unngå overforbruk av mer resistensdrivende preparater og preparater med flere bivirkninger bør man ikke rutinemessig eller "for sikkerhets skyld" velge antibiotika klassifisert som "S" fremfor antibiotika klassifisert som "I". De er gode behandlingsalternativer - og noen ganger førstevalg - når de doseres riktig.
Viktige eksempler
Pseudomonas aeruginosa: Piperacillin-tazobaktam, ceftazidim og ciprofloksacin klassifiseres alltid som "I", mens meropenem klassifiseres som "S". Dette betyr ikke at meropenem er mer effektivt. Ved behandling av Pseudomonas bør man unngå rutinemessig bytte til meropenem, da karbapenemer er svært resistensdrivende.
Staphylococcus aureus: Ciprofloksacin klassifiseres alltid som "I", noe som innebærer at det skal gis i høy dose. Ved proteseinfeksjoner inngår ciprofloksacin ofte i anbefalte behandlingsregimer. Det er derfor viktig å ikke velge bort dette preparatet fordi det er klassifisert som "I".
Haemophilus influenzae: Amoksicillin klassifiseres alltid som "I", og behandling skal gis i høy dose.
